(Koreologen på før-premiere: filmen Flow) – en film om en kattepus som sammen med andre dyr forsøker å...
Film financing can be a significant hurdle, especially for projects that tackle complex, taboo or niche topics. Traditional...
Midt i rommet står et stort hvitt bord, av typen kontorpult. Dette ser kjent ut.
På bordet ligger en mann. Lærer'n min. Han er, og har vært, min og mange andres lærer. Den læringen som ble avsluttet i disse rommene på studiet for et antall år siden, fortsetter videre utenfor rommet. Inn kommer kollegaer, studenter, andre lærere. Kjente og ukjente fjes.
Under bordet, under ham, ligger noe som likner et gevir. Når jeg ser litt lenger på det så kan jeg se at det er
Jeg så traileren til The Substance da jeg var på kino og så Longlegs. Så ble jeg med...
Problems viewing this page? Link: https://www.thechoreologist.com/issues/
The other day I was reminded of an article that I remember as “An argument on positive intent”...
Som Christopher Hitchens sa: “It’s not just the right of the person who speaks to be heard. It...
Reviewed only by 3 people on IMDB (why?) , but rated 8.4/10 by 792 people (why?). Written by...
Vi ber ikke om tillatelse (til å uttrykke oss). Kan vi droppe heispitchen – gi meg noen som […]
It’s that time of year. Around this time of year 24 years ago: “4:48 Psychosis” is the last play made by playwright Sarah Kane. It’s a summer day in june, the year is 2000. She was depressed and often woke up at 4:48 in the middle of the night. The
Nasjonalmuseet presenterer nordens første samling av hittil usoglte verk fra Rothkosamlingen, som ikke ble vist før hans død. Majoriteten av verkene er på papir.
Jeg fikk i oppdrag å anmelde denne forestillingen, eller anmelde anmelderen, som det også ble fleipet om - "har det noen gang skjedd at du og Mona Pahle Bjærke er enige?" Nå har det.....
Full Access Monthly Membership Required
You must be a Full Access Monthly member to access this content.
Already a member? Log in here
På veggen henger bildet De to Fridaene / The Two Fridas, bak bildet er et skjult kamera. I Brennpunkt-dokumentaren Den Sorte Svane, i samarbeid med NRK og dansk TV2, følger vi kontoret til Amira Smajic, som tok kontakt med TV2 med ønske om å fortelle sin historie og komme seg videre fra en karriere med medvirkning til hvitvasking.
Prosjektet til dokumentaren går på å forsøke å sy oververdenen sammen med underverdenen for oss - vise oss hvordan den henger sammen. Etter noen episoder ser vi at det er...
Full Access Monthly Membership Required
You must be a Full Access Monthly member to access this content.
Already a member? Log in here
En omfattende utstilling med Mark Rothkos papirarbeider, den største presentasjonen av hans verk i Norden. Britta Marakatt-Labba: Moving the Needle utforsker samisk kultur og historie gjennom broderi, skulpturer og installasjoner….
The character of every city is organic and evolving, built over time by generations of stories that are […]
In the Age of AI, Artists Are Reclaiming Their Online Presence to Prevent Identity Theft and Copyright Infringement . In the era of artificial intelligence and rampant data scraping, artists face unprecedented challenges in protecting their identity and intellectual property. Social media, once a powerful tool for self-promotion and community building, has become a double-edged sword. While it offers a platform to showcase talent, it also exposes artists to risks like deepfakes, unauthorized use of their work, and personal data exploitation. As these threats grow, many artists are reconsidering their dependence on social media and exploring alternative ways to run their businesses.
Jo lenger ut i universet du ser, jo mindre liv ser du ut til å finne, jo større blir sannsunligheten for at du finner noe, og jomindre blir sannsynligheten for at du blir alene. Men vår lille planet, mot hele universet som før var ukjent , hvor vi ikke ennå har funnet noe liv, blir mindre og mindre og mindre opp mot alt vi har funnet hvor det ikke finnes liv. Likevel velger de fleste forskere å tolke det slik at fordi det finnes så utrolig mange stjerner, og universet er så innmarrig stort, så er det liksom utenkelig at vi er den eneste lille flekken det gror noe på. Det må da finnes andre steder med forhold som er forenlig med liv. Er det bare veldig, veldig langt dit? Når har vi sett så langt ut i verdensrommet uten å finne noenting, at vi godtar at vi er alene, kanskje helt alene , om å befolke den?